Elisabeth Ulla Uksnøy

Styret er en gruppe mennesker som har ansvar for å lede et selskap eller en organisasjon. Slik fungerer styrearbeid i praksis. 

Styret fungerer som den øverste ledelsen i et selskap, og kan ha mange forskjellige oppgaver. Arbeidsoppgavene varierer ut fra størrelsen på bedriften, organisasjonstype og bransje. Alle typer styrer har likevel mange oppgaver til felles. 

Bruk en gratis styreportal til styrearbeid

Et digitalt styreverktøy gjør styrearbeidet mye enklere. Et problem mange styrer har, er å finne tilbake til innkallelser, sakslister og dokumenter fra tidligere styremøter. 

I styrer for borettslag, velforeninger eller idrettslag er det ofte hyppig rotasjon på styremedlemmer, og det kan dermed være vanskelig å ha kontroll på hvem som hadde permen med de viktige dokumentene sist eller hvem som tok referat på forrige styremøte. Kanskje er de ikke lenger med i styret, engang! 

Med en gratis styreportal som Styrehjelp, kan du kalle inn til styremøte, lage sakslister, skrive referat og lagre dokumenter på samme sted. Nye styremedlemmer inviteres inn fortløpende, slik at alle som trenger det får tilgang til historikk og dokumentasjon. 

Hvem må ha et styre?

Alle aksjeselskaper og de aller fleste lag og foreninger må ha et styre. Kravene til styrer og styremedlemmer varierer veldig mellom organisasjonstypene. 

Mens AS kun trenger å ha én person i styret (styreleder), er det vedtektene i en forening som bestemmer hvor mange personer de må ha i styre. Idrettslag derimot, har krav om minimum tre styremedlemmer med vervene styreleder, nestleder og styremedlem. 

Se listen over hvem som må ha et styre

Styrearbeid i praksis

Så, hva gjør egentlig et styre? Styrearbeid i praksis kan variere. Det er aksjeloven som bestemmer hva som er styrets oppgaver, men de kan tolkes ganske forskjellig etter hva selskapet trenger. 

Hovedoppgaven til styret er å sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Det innebærer ofte å

  • lage strategier og budsjetter, og passe på at disse blir fulgt 
  • ha kontroll på den økonomiske situasjonen, altså regnskapet og forvaltning av eventuell formue
  • velge daglig leder, og eventuelt lage instrukser for hen
  • føre tilsyn med bedriften og ledelsen

I praksis betyr det at styret holder styremøter hvor de diskuterer saker og tar avgjørelser på vegne av bedriften. Sakene kan komme fra styret selv, eller fra andre i ledelsen i bedriften eller organisasjonen, for eksempel daglig leder eller markedssjef. 

Styret bestemmer også hvor ofte det skal være styremøte. Det er ikke fastsatt i aksjeloven, men styret bør møtes minst hver fjerde måned for å klare å ha tilstrekkelig tilsyn i bedriften eller organisasjonen. 

Hva gjør et styre?

De forskjellige styrevervene har også forskjellige oppgaver. 

Styreleder har som ansvar å kalle inn til styremøter og passe på at sakene blir behandlet. Innkallingen og saksliste skal sendes senest en uke før møtet, slik at styremedlemmene har tid til å sette seg inn i sakene før møtet. 

Lederen i styret har også ansvar for dialogen med daglig leder. Under møtet skal enten styreleder, daglig leder eller begge i samarbeid legge fram sakene med forslag til vedtak for styre.

Send innkalling og saksliste gratis til alle medlemmer i styret med Styrehjelp.no! Referatet skrives direkte inn i sakslisten, slik at den kan sendes ut til medlemmene direkte etter møtet.

Styret har ofte en nestleder som tar over for lederen dersom de er fraværende. Ofte kan nestleder fungere som styrelederen sin høyre hånd og få egne oppgaver i forbindelse med styrearbeidet. 

Mange styrer, spesielt i lag og foreninger, har en egen sekretær som skriver referat fra møtene. Sekretæren kan også skrive årsmelding, ha ansvar for e-poster som kommer inn til styret og registrere inn- og utmeldinger av organisasjonen. I mindre styrer kan styreleder eller nestleder fungere som sekretær. 

En annen vanlig rolle i et styre, er økonomiansvarlig eller kasserer. De har som regel hovedansvaret for økonomien, er med på å lage budsjetter og passer på at disse overholdes. 

I lag og foreninger er det økonomiansvarlig som fakturerer og fører regnskap. Hos selskaper ligger det ansvaret hos den daglige ledelsen, som som regel har en egen økonomiansvarlig eller samarbeider med et regnskapsbyrå. 

Styremedlemmer kan også ha andre roller, alt etter hva virksomheten har behov for. 

Saksbehandling i styret

I praksis består styrearbeid mye av møter og saksbehandling. Sakene behandles vanligvis på styremøtet, men de kan også behandles i telefonmøte, videomøte eller e-post. 

Når styreleder tar opp og behandler sakene sammen med styret, skal det gjøres i denne rekkefølgen:

  1. Presentasjon: Styreleder eller daglig leder presenterer saken. 
  2. Diskusjon: Styret diskuterer saken.
  3. Beslutning: Styret tar en beslutning på vedtak. 

Styret kan kun ta beslutninger når over halve styret er til stede, og alle har blitt innkalt til møtet. 

Ofte anbefales det at alle i styret skal være enig for at de skal kunne fatte en beslutning. Ved en avstemning er det flertallet som bestemmer. Blir det derimot likt, har styreleder dobbeltstemme og avgjør om saken blir vedtatt eller ikke. 

I utgangspunktet har ikke daglig leder stemmerett i styret. Unntaket er i små aksjeselskap, der eieren av selskapet er daglig leder, styreleder og eneste styremedlem. Da kan personen ta alle beslutninger selv. 

Send ut styreprotokoll

Etter styremøtet skal styret motta en styreprotokoll. Den skal minst inneholde

  • tid
  • sted
  • hvem som deltok på møtet
  • behandlingsmåte
  • beslutninger
  • om noen ikke var med i behandlingen pga. fravær eller inhabilitet
  • eventuelle uenigheter om vedtak

Protokollen skal signeres av alle styremedlemmer som deltok på møtet. 

Når du bruker Styrehjelp sitt gratis styreverktøy, er protokollen klar til å sendes ut direkte etter møtet. Alle styremedlemmene mottar protokollen på e-post og kan signere elektronisk.